Filosofiske samtaler
Du finner mer utdypende materiale om filosofisk samtale med barn på nettsidene til Barne- og ungdomsfilosofene: http://www.buf.no, samt bestilling av verksteder i filosofisk samtale.Den gode samtalen
I samfunnet vårt fortrenges ofte gode samtalepraksiser til fordel for mer konkurransepreget debatt. Samtalene bærer preg av interessekonflikter, og det er lite forsøk på å finne frem til gode løsninger i fellesskap. Den filosofiske samtalen representerer et alternativ til dette. Den har som mål å gi trening i å delta i gode, undersøkende dialoger hvor vi stiller krav om saklighet og relevans, og hvor ethvert innspill forventes å kunne gis en begrunnelse. Disse kravene er nødvendige om vi ønsker å gi våre holdninger og valg et bedre fundament.
Du kan lese mer om filosofiskesamtaler her.
Gjennomføring
- Alle sitter i sirkel, samtaleleder (kursholder) forklarer at dere nå skal ha en filosofisk samtale.
- Samtaleleder legger frem et utgangspunkt for samtale (se under den modulen du har valgt. Dette kan være en tekst som maner til ettertanke, en historie, en hendelse, en filmklipp osv.
- Alle ta en tenkepause, hvor de skrive ned alt som faller dem inn i forhold til teksten - kommentarer, spørsmål, assosiasjoner osv.
- Samtaleleder inviterer deltagerne til å se gjennom det de har skrevet, og se om de kan forme noen spørsmål de kunne tenke seg å samtale om ut fra deres kommentarer. Det gis en ny tenkepause.
- Alle spørsmålene skrives på tavle og det gjennomføres en avstemning over foreslåtte temaer/spørsmål for å finne frem til hvilket spørsmål man skal drøfte. Avstemninge gjøres på følgende måte: Alle får lov til å stemme på alle de spørsmålene som de selv kunne tenke seg å drøfte. Stemmeretten er altså ikke begrenset til et spørsmål.
- Samtalelederen når spørre om noen har noen innledende kommentarer til det valgte spørsmplet. Når samtalen vel er kommet igang, er samtaleleders oppgave å styre diskusjonen og sørge for at alle deltagere blir lyttet til og behandlet med respekt. Ta dere tid til å gå inn i de enkelte innspillene. Blir det for mange ord mister man fort oversikten, så det kan være en fordel om deltagerne fatter seg i korthet. Samtaleleder sørger også for at diskusjonen flyter, at alle holder seg til temaet, forsøker å få deltagerne til å presisere deres argumenter, påpeker inkonsistenser og foreslår nye innfallsvinkler dersom det synes riktig. Bruk gjerne noen av de foreslåtte spørsmålene som en hjelp til å lede deltagerne på nye spor. Husk at alle forslag må begrunnes.
- Sett av tid på slutten til å evaluere samtalen. Lærte dere noe nytt?
- Omformulering av synspunkterDet er viktig at alle deltagerne i samtalen får med seg det som blir sagt. Så hvis det en deltager sier virker uklart, kan vi be deltageren si det én gang til, men med andre ord. Vi må bare vokte oss for å legge vår egen forståelse i munnen på deltagerne. Vi skal kun hjelpe dem til å uttrykke tankene sine på nytt.
- Definere sentrale ordOfte viser det seg at vi har forskjellig forståelse av ordene vi bruker. Det er derfor viktig at alle i gruppen blir klar over hvordan vi bruker ordene slik at vi kan unngå skinnenighet eller skinnuenighet. Det er en god idé om gruppen forsøker å definere disse ordene når det er mistanke om at dette kan være tilfelle. F.eks. hadde vi et forslag til samtaletema: «Hvorfor er jeg, jeg?» Her er det umulig å finne et svar på spørsmålet hvis vi ikke først blir enige om hva vi mener med ordet «jeg».
- Bruk av moteksemplerEn måte å finne ut om en påstand kan opprettholdes er å prøve å finne et moteksempel. F.eks. hvis noen foreslår at: «alle tyver er slemme mennesker», kan vi spørre om dette også gjelder den som stjeler mat for å overleve.Vi legger altså ikke frem nye tanker, vi stiller opp tenkte eksempler som hjelper deltagerne til selv å oppdage nye tanker. Meningen er heller ikke å få deltagerne til å endre oppfatning, men å få dem til å oppdage at det finnes andre oppfatninger enn de de har pr. idag (evt. andre grunner til å innta de samme oppfatningene).
- Be om stillhetOfte kan det være en god idé om gruppen bestemmer seg for å være helt stille i ett minutt eller to slik at vi kan få samlet tankene. Stillhet kan brukes både når det kommer (altfor) mange innspill på en gang og når det faktisk er stille fordi gruppen er gått midlertidig tom for ideer. Noen ganger trenger vi rett og slett tid til å tenke.
Du finner mer utdypende materiale om filosofisk samtale med barn på nettsidene til Barne- og ungdomsfilosofene: http://www.buf.no