Hva er fredsundervisning?
Fredsundervisning dreier seg om å skape en kultur for fred. FN-resolusjonen av 1999 slår fast at det nå er tid for å skape en kultur for fred i alle FNs medlemsland og erklærer at perioden 2001-2010 er FNs tiår for fredskultur og ikkevold for verdens barn. Norge har forpliktet seg gjennom resolusjoner i FN og i forhold til Europarådet til å drive aktiv fredsundervisning for å skape en fredskultur i Norge. Dette er i tråd med en del av målsetningene i den generelle delen av læreplanen, L-97. Mer om L-97 og fredsundervisning her.
Kompetanse i fred inneholder tre elementer: kunnskap, holdninger og ferdigheter.
.
Kunnskap om fred inkluderer fakta om nedrustning, kunnskap om miljø og bærekraft, menneskerettigheter, andre kulturer og religioner, om militært forbruk og om alternative måter å løse konflikter på, m.m. Disse må inngå i det faktuelle stoffet som dekkes i skolen.
Ferdigheter i fred inkluderer kommunikasjons- og konflikthåndteringsferdigheter m.m. Disse må trenes opp, delvis gjennom pedagogikken og de daglige rutinene i skolen, men også gjennom målrettet trening.
Holdninger for fred inkluderer solidaritet, et ønske om å fremme demokratiske løsninger, rettferdighet og likeverd, m.m. Disse blir til gjennom pedagogikk og åpen debatt.
- Som et tema i et fag (for eksempel om atomvåpen i naturfagsundervisningen)
- Som et eget fag (for eksempel valgfag i fred, konfliktløsning eller menneskerettigheter)
- Som temadag/uke (for eksempel i sammenheng med Operasjon Dagsverk)
- Som en gjennomgående holdning på skolen (Fredsundervisning implisitt i skolehverdagen/skolekulturen).
I skolen i dag
drives det mye godt arbeid rettet mot ikkevold, fredelig konflikthåndtering, menneskerettigheter, nedrustningskunnskap, miljø og utvikling, demokratiske prinsipper m.m. Fredsundervisning bør gå som en rød tråd gjennom hele oppveksten: Den inneholder alle disse temaene og setter dem i en større sammenheng av fredskultur.For fredsundervisningens pedagogiske plattform, se her
Fred blir ofte definert som fravær av krig. En slik definisjon representerer et passivt fredsbegrep. Med denne tolkningen blir fred den passive motparten til aktive krigshandlinger.
Fred er ikke en passiv tilstand, men noe man må jobbe for å opprettholde. Et samfunn består av et mylder av mennesker med forskjellige ønsker, ressurser, ideologier og kulturelle forutsetninger. Den moderne sivilisasjon er i rivende utvikling, og med forandring blir det ofte kamp om ressurser. Et aktivt fredsbegrep ser på hvordan samhandling mellom mennesker og folkegrupper kan foregå uten at det fører til voldelige konfrontasjoner. Mekanismene bak voldelige konfrontasjoner er ofte forholdsvis like, enten man snakker om konflikter mellom mennesker eller nasjoner.
Fredsundervisning er et vidt begrep, og omfavner alle aktiviteter som jobber for et fredelig, ikkevoldelig samfunn. FN har definert begrepet fredskultur og laget en 8-punkts aksjonsplan. Det aller første aksjonspunktet er universell innføring av fredsundervisning for å spre budskapet om fredskultur. UNESCO definerer undervisning for en fredskultur med 6 søyler; frihet, likeverd, solidaritet, toleranse, respekt for naturen og delt ansvar. Fredsundervisning har derfor et stort bruksområde, fra hvordan forbedre miljøet i en klasse, til politiske, historiske og sosiale prosesser i verdenssamfunnet.