Introduksjon til politisk ikkevold

Denne introduksjonen inneholder:
- Hva er ikkevold?
- Fem grunner til å velge ikkevoldsaksjoner:
- Hva kan vi gjøre hvis vi er uenige i det makthaverne gjør
- Eksempler på vellykkede ikkevoldsaksjoner (og -revolusjoner) i moderne tid
- For å fjerne må vi også bygge
- Hvordan kan individet bidra til forandring?
- Hva må forandre seg?
- Hvem må forandre seg?
- Når må det forandres?
- Å finne vår nisje
- Ikkevoldelige midler: ikkevoldens politikk

Ikkevold er et sentralt begrep for enhver fredsorganisasjon. De har til felles at de arbeider mot vold i en eller annen form. Noen arbeider primært mot vold i skolegården og nærmiljøet, andre arbeider mot krig og vold på det nasjonale eller internasjonale nivå. Andre igjen arbeider mot systemisk vold: Globale ordinger og nasjonale politiske systemer som gjør at tusenvis av mennesker dør hver eneste dag av sult og unødvendig sykdom.

"Ikkevold" er et gammelt begrep, men det råder uenighet om innholdet i begrepet, og slett ikke alle er overbevist om at ikkevold fungerer som aksjonsform. Vi i fredsbevegelsen mener at det er en svært effektiv aksjonsform, og vi gir flere gode eksempler nedenfor. En ting vi alle kan være enige om er uansett at vold er en meget ueffektiv endringsagent over lengre tid og at voldelig konflikt, uavhengig av om det dreier seg om en slåsskamp i nabolaget eller om krig, skaper mange flere problemer enn det løser.

Med hjelp av en forelesning gitt av Jørgen Johansen på universitetet Transcend, gir vi en oversikt over ikkevoldstenkning og metoder nedenfor.

Ikkevold: Årsaker og handlinger

Hva er ikkevold?
Solidaritet: Ikkevold er å ikke påføre andre mennesker alvorlig fysisk skade
Gene Sharp: Ikkevold er å ikke påføre andre mennesker smerte med hensikt
Jainisme: Ikkevold er å ikke gjøre skade på noe levende vesen
Gandhi: Ikkevold betyr ikkevold i handling, tale og tanke
Narayan Desai: Ikkevold er livsharmoni. Enhver ting som forstyrrer livsharmonien er vold

Fem grunner til å velge ikkevoldsaksjoner:

• Sannsynligheten for at vi tar feil er tilstede og vi ønsker muligheten til å kunne gå tilbake på våre handlinger
• Voldelige midler skader alle "rollene" til en person (en ønsker å ødelegge politikeren, men ødelegger samtidig moren, kunstneren, legen og alle de andre rollene denne ene personen innehar)
• Midlene som benyttes påvirker også målet
• Vi ønsker å bekjempe ideologier, beslutninger, politikk eller problemer, ikke personer
• Det er mer effektivt (se avsnitt med eksempler fra moderne tid)
• Vold skaper nye problemer

Hvilken makt har grasrota?
Toppledere kan ha ”makt over”, men grassroten har ”makt til”. Grasrota har både makt til å forebygge og makt til å handle. ”Makten over” er avhengig av samarbeid og velvillighet. Vi må aldri glemme at jødene ble ledet til gasskamrene av lydige mennesker. Bomben ble sluppet over Hiroshima av lydige mennesker. Fangene i Abu Graib ble mishandlet av lydige mennesker.

Hvis vi er uenige i det makthaverne gjør, kan vi rive maktpilarene:

Vi kan rive mange av disse pilarene:

1. Byråkratiet kan streike
2. Folket kan slutte å være lydige
3. Arbeiderne kan streike
4. Folket kan nekte å betale spesifikke skatter

Vi har også sett tilfeller der:
5. Politiet slutter å følge ordre når disse innebærer å skade ubevæpna sivile mennesker
6. Soldater slutter å følge ordre når disse innebærer å skade ubevæpna sivile mennesker. Når det gjelder militæret viser erfaring at det vanligvis tar i gjennomsnitt tre dager før avsmaken blant soldatene når et punkt der de plutselig og unisont legger ned våpnene. Den eneste måten en kan forhindre dette på er når makthaverne har mulighet til å hente inn nye soldater fra andre regioner med en annen etnisk identitet. Selv da (f.eks i tilfellet britiske soldater mot Ghandis tilhengere) vil vanlige soldater ikke frivillig skyte mot sivile.

Når flere av disse pilarene er fjernet kollapser hele maktstrukturen. Selv om det militære og politiet samarbeider med makthavende er det ikke tilstrekkelig stabiliserende i lengden.

---

Ikkevold fungerer:

Eksempler fra moderne tid:

• Iran 1979
• Polen 1980-88 (Solidaritet)
• Bolivia 1980-82
• Filippinene 1986
• Øst-Europa 1989: Tsjekkoslovakia, Ungarn, DDR, Bulgaria,
• Sovjetunionen 1991: Estland, Latvia, Lithauen etc.
  
• Indonesia 1998-99
• Zambia 1999 (Green Ribbon)
• Serbia 2000
• Filippinene 2001 (SMS-revolusjonen)
• Ukraina 2004
• Kirgisistan 2005
• Libanon 2005

For å fjerne må vi også bygge
MEN: mange av disse eksemplene har blitt etterfulgt av tilbakegang eller kollaps. Det er ikke nok å fjerne det gamle regimet. En er nødt til å bygge et nytt. En må være forberedt før revolusjonen på å:

• Bygge et bedre system
• Implementere menneskerettigheter på alle samfunnsnivåer
• Gi opplæring i konflikthåndtering
• Redusere korrupsjon
• Sikre en fredlig fremtid

---

Hvordan kan individet bidra til forandring?

Konflikter er kun negative når de ikke blir løst på en positiv måte.

Vi må være veldig bevisste på at konflikter ikke er et onde i seg selv. De største fremskritt begynner nettopp med forskjeller i innstilling og mening, og det virkelige potensialet for utvikling ligger i å komme til enighet om disse forskjellene.

I et samfunn som ikke lenger er i stand til å løse sine egne konflikter på en positiv måte, eller i en så ekstrem situasjon at mennesker tyr til vold, kan mekling eller andre former for inngripen fra mennesker som ikke selv er involvert i konfliken bidra til konflikttransformasjon. Noen som ikke er part i saken, kan hjelpe de involverte til å transformere sin egen konflikt. Vi bruker begrepet transformere for å vise til at vi ikke ønsker å gå tilbake til utgangssituasjonen for konflikten. Denne situasjonen var årsak til volden, og vil bli det igjen. Vi ønsker å finne måter å transformere konflikten på slik at den tar en positiv retning. Vi ønsker at endringen og de vedtak som blir gjort, fører til fremskritt.

Hva må forandres?
Tre ting må omstruktureres før forandringen blir effektiv:


Holdning, adferd og årsak - eller "motsetning"
Alle disse tre må forandres samtidig:
Det har ingen hensikt å lage en lov som forbyr rasediskriminering når majoriteten av folket uansett anser en etnisk gruppe som mindreverdig. Den samme loven er meningsløs hvis det forekommer systematisk diskriminering mot en etnisk gruppe, f.eks at de ikke får lov til å bruke sitt eget morsmål i skolen, eller ikke har lik adgang til utdannelse. (Ordet ”årsak” er satt i anførselstegn i figuren vår fordi mange foretrekker å bruke andre ord, slik som "motsetning". Rotårsaken til konflikten kan ligge i hvordan en oppfatter virkeligheten – heller enn i virkeligheten selv: Hva en gruppe påstår er sant, kan stå i kontrast til hva en annen gruppe påstår er sant.)

Dette gir oss tre mulige retninger for handling:

• Vi kan handle for å endre eller påvirke holdningen slik at en blir mindre fientlig og hatefull
• Vi kan handle for å endre adferden slik at en blir mindre voldelig
• Vi kan handle for å endre rotårsaken eller hjelpe partene til å finne nye muligheter

Hvem må forandre seg?
Aktørene i en konflikt kan beskrives på tre nivåer:



Toppledere, ledere på mellomnivå, grasrota og det sivile samfunn

Dette gir oss tre nivåer å handle på:

• Vi kan drive politisk påvirkning på toppledersjiktet
• Vi kan arbeide inn mot ledere på mellomnivå
• Vi kan arbeide med folket i lokalsamfunnet, påvirke og styrke det sivile samfunn

Middelklassen, samfunnsledere, lærere, lokale styresmakter, prester osv., er de som har innflytelse på grasrotnivå, og samtidig tilgang til topplederne. Det er ofte effektivt å konsentrere oppmerksomhet og handling mot ledere på mellomnivået.

Nå har vi ni måter å handle på:

	Holdning	Adferd	årsak/motsetning
Toppledere
Ledere på mellomnivå
Grasrota og det sivile samfunn

Når må det forandres?
Det er tre faser i en konflikt (og disse går ofte i bølger)

Før vold         Samtidig med vold         Etter vold

Disse fasene gir oss i tillegg tre nye muligheter til handling i en konflikt:

• Vi kan handle før volden kommer til uttrykk, med mål om å forhindre vold
• Vi kan handle i den voldelige fasen, med mål om å stoppe volden og å sikre en mer fredelig fremtid
• Vi kan handle etter at den verste volden er over, med mål om å bygge fred og forhindre nye utbrudd av vold
Nå har vi en terning som gir oss:



3 retninger X 3 faser X 3 nivåer

Dette gir oss 27 måter å handle på.

Det er alltid mer enn to parter i en konflikt
Enhver konflikt har mer enn to parter – og de fleste konflikter har mange parter. Det tjener ingen hensikt å forhandle med militære geriljaledere når folket de sier de representerer faktisk har en helt annen oppfatning. På det tidspunkt volden bryter ut, er begge ”sider” som oftest ganske splittet, men vold har en tendens til å maskere dette. Så snart vold har brutt ut, tvinges folk på samme side sammen for å forsvare seg.

En analyse av situasjonen og partene som er involvert er derfor nødvendig før man kan bestemme hvor handling skal settes inn.

Nå har vi:
3 retninger X 3 faser X 3 nivå X et ubegrenset antall av forskjellige aktører:

Dette åpner opp for utallige mengder av godt fredsarbeid, i mange ulike faser av konflikter, på flere ulike nivå, og med mange forskjellige aktører.



Å finne vår nisje

Før vi kan handle må vi analysere situasjonen, og idetifisere vår egen nisje. Hvilke styrker har vi? Hvilke aktører kan vi påvirke? På hvilke stadium i konflikten kan vi handle?

For å dekke et så stort område av konflikten som mulig er det viktig at vi også identifiserer nisjene til andre organisasjoner og aktører for fred, og koordinerer våre aktiviteter med deres.

Konklusjonen må være at vi alle har noe å bidra med.



---




Hvilke midler kan vi bruke?

Under følger en kort oppsummering av doktorgradstesene til Gene Sharp fra 1973.



Ikkevoldelige midler: ikkevoldens politikk

Formelle opprop og uttalelser: Offentlige taler – Brev som kritiserer eller støtter – Erklæringer fra organisasjoner og institusjoner – Underskriftskampanjer – Erklæring med kritikk som formål – Gruppe- eller masseagitasjon

Budskap til et større publikum: Slagord – Karikaturer – Symboler –Banner – Plakater – Stand – Løpesedler – Brosjyrer – Bøker – Aviser og tidsskrifter – Dokumentasjon - Radio - TV – Film - Internett – Masseutsendelse av brev (spamming) – Egne websider - ”Skywriting” og "earth writing"

Møter og representasjon: Representasjon – Satiriske utmerkelser – Lobbyvirksomhet – ”Picketing” (å gå i ring eller frem og tilbake for å omgå et forbud) – Egne valg og opinionsundersøkelser

Symbolske offentlige handlinger: Flagge og bruke symbolske farger – Bære symboler (jakkemerker, brukket gevær) – Bønn og andakter – Levere symbolske objekter – Avkledning i protest – Ødelegge egne eiendeler (brenne vernepliktsbøker) – Symbolske lys (fakkeltog) – Fremvise portretter – Male i protest – Symbolske lyder – Frekke gester

Press på enkeltpersoner: ”Forfølge” politikere og offisielle representanter – Håne politikere – Fraternisere (få noen på din side) – Holde vaker

Drama og musikk: Humoristiske sketsjer og skøyerstreker – Lese dikt - Forestillinger med rollespill og musikk - Dans – Sang

Prosesjoner og opptog: Marsjer – Parader – Religiøse prosesjoner – Pilgrimsferd – Sørgetog - Motorkaravaner

Å ære de døde: Politiske sørgetilstelninger – Satiriske begravelser – Demonstrativ begravelse – Minnestund på gravlund

Offentlige møter: Samling for protest eller støtte – Protestmøter – Kamuflerte protestmøter – Teach-ins (åpne seminarer med aktiv deltakelse fra publikum)

Samarbeidsuvilje: Forlate møter – Forholde seg taus – Takke nei til æresmedaljer og utmerkelser – Vende ryggen til

Utfrysing av personer: Sosial boikott – Selektiv sosial boikott – Lysistratisk nei-aksjon fra kvinner (sex-nekt) – Ekskludere medlemmer – Lyse i bann

Ikke-samarbeid med arrangementer, grupper og institusjoner: Avbryte sportsaktiviteter og sosiale aktiviteter – Boikott av sosiale tilstelninger – Studentstreik – Sosial ulydighet – Tilbaketrekking fra sosiale institusjoner

Tilbaketrekking fra de sosiale system: Bli hjemme – Totalt personlig ikke-samarbeid – Arbeidsflukt – Tilfluktssted (kirkeasyl) – Kollektiv forsvinning – Protestutvandring (hijrat)

Konsumentaksjoner: Forbrukerboikott – Ikke-forbruk av boikottede varer – Nøysomhet – Holde tilbake husleie – Leieavslag – Nasjonal forbrukerboikott – Internasjonal forbrukerboikott

Arbeider- og produsentaksjoner: Arbeiderboikott – Produsentboikott

Eiere- og administrasjonsaksjoner: Handelsboikott – Nekte å leie eller selge eiendom – Lockout – Nekte industriell bistand – Forretningers ”generalstreik”

Finansielle aksjoner: Tilbaketrekking av depositum – Nekte å betale gebyr, gjeld v/forfall, ilagt skatt - Nekte å betale gjeld eller renter – Oppløse fond og kreditter – Avslag av en regjerings penger

Statsaksjoner: Eksport- og importforbud – Svarteliste næringsdrivende – Import- og eksportnekt mot internasjonale selgere – Import- og eksportnekt mot internasjonale kjøpere – Import- og eksportnekt internasjonal handel

Symbolske streiker: Proteststreiker – Punktstreiker

Landbruksstreiker: Småbrukerstreik – Jordbrukerstreik

Spesielle gruppers streik: Streik mot påtvunget arbeid – Streik blant fanger – Streik blant håndtverkere – Profesjonelles streik

Industristreik: Bedriftsstreik – Industristreik – Sympatistreik

Begrensede streiker: Detaljert streik – Gradvis streik – Gå-sakte-streik – Arbeide ”etter bokstaven” – Falske sykemeldinger – Streik via avskjedssøknad – Ansvarsbegrensnings-streik (nekte visse arbeidsoppgaver) – Utvelgelsesstreik

Flerindustriell streik: Generell streik – Generalstreik

Kombinasjon av streiker og økonomiske stengsler: Arbeidsstans – Økonomisk stopp

Ikke respektere autoriteter: Holde tilbake eller trekke seg ut av lydighet – Nekte offentlig støtte – Forfekte motstand gjennom tale eller litteratur

Borgeres ikke-samarbeid med staten: Boikott av lovgivende organer – Boikott av valg - Boikott av statens tjenester og stillinger – Boikott av regjeringens departementer, organ og andre avdelinger – Tilbaketrekking fra statlige utdanningsinstitusjoner – Boikott av statsstøttede institusjoner – Nekte å assistere håndhevende agenter – Fjerne egne skilt og adresser – Nekte å akseptere pålagt byråkrati – Nekte å oppløse eksisterende institusjon

Borgeres alternativ til lydighet: Gå-sakte-aksjon og liten effektivitet – Overnøyaktighet - Ulydighet i fravær av direkte tilsyn – Populær ulydighet – Skjult ulydighet – Nekte å oppløse en gruppe eller et møte –Sit-down – Ikke-samarbeid ved vernepliktinnkalling – Skjule seg – Flykte – Falsk identitet – Sivil ulydighet overfor ”ugyldige” lover

Aksjoner for statstjenestemenn: Selektiv nekt av statlige tjenester – Blokkering av linjer for informasjon og ordrer - Hindring og sperringer – Administrativt ikke-samarbeid – Overlagt ineffektivitet og selektivt ikke-samarbeid med makteliten – Mytteri

Nasjonale statlige aksjoner: Kvasillegale omgåelser, utflukter og forsinkelser – Ikkesamarbeid med statlig regjeringssenhet (fra departement, domstol)

Internasjonale statlige aksjoner: Endringer i diplomatiske og andre representasjoner – Forsinkelse og kansellering av diplomatiske arrangementer – Ikke godkjenne ny ambassadør fra konfliktland – Løse opp diplomatiske forbindelser - Kalle hjem egne ambassadører – Stenge konsulat og ambassader – Tilbaketrekking fra internasjonale organisasjoner – Nekte deltakelse hvis konfliktland er med – Utestenge fra internasjonale organisasjoner

Psykisk intervensjon: Aksjoner som er selvpålagt for å påvirke motstanderen mentalt – Faste: a) Faste som moralsk press, b) Sultestreik, c) Satyagrahic-faste (”å holde fast ved sannheten”, strenge regler utarbeidet av Gandhi) – ”Omvendte” rettssaker – Ikkevoldelig utmattelse

Fysisk intervensjon: Sit-in – Stand-in – Ride-in – Wade-in – Mill-in – Pray-in – Jail-in: Engelske betegnelser på ikkevoldelige angrep hvor vi mangler eksakte norske begrep (eks.: - Aksjoner der et område okkuperes og man nekter å forlate stedet – Protestere - Sette seg ned – Lenke seg sammen – Lage blokader ) – Ikkevoldelige angrep – Ikkevoldelige luftangrep – Ikkevoldelig invasjon – Ikkevoldelige innspill – Ikkevoldelig sperring/hindring – Ikkevoldelig okkupasjon – ”Trehugging”

Sosial intervensjon: Etablere nye sosiale mønster – Overbelaste fasiliteter (eks.: at store masser fargede ”tok seg til rette” på busser, kinoer, toaletter som bare var for hvite) – Lage hindringer – Ta i bruk det offentlige rom – Geriljateater – Alternative sosiale institusjoner – Alternative massemedier

Økonomisk intervensjon: Omvendt streik – Stay-in-streik (eks.: at arbeiderne okkuperer produksjonsmidlene, nekter å forlate arbeidet og hindrer eierne i å sette inn streikebrytere) – Ikkevoldelig beslag av jord – Trosse handelsblokader – Politisk motivert forfalskning av pengesedler – Avskjære oppkjøp – Beslaglegge aktiva – Dumpingpriser – Selektiv beskyttelse – Alternative marked – Alternative transportsystem – Alternativ økonomisk struktur

Politisk intervensjon: Overbelaste administrative system – Avsløre hemmelige agenters identitet – Finne frem til de som er blitt utsatt for ulovlig frihetsberøvelse – Sivil ulydighet av ”nøytrale” lover – Arbeide uten samarbeid – Dobbel suverenitet og parallelle regjeringer



---