Fredsundervisningens pedagogisk plattform
Vi minner om de tre elementene på forrige side om kompetanse i fred: kunnskap, holdninger og ferdigheter.
.
Det er ikke slik at fredsundervisning har sin faste pedagogiske form, som de pedagogiske retningene linket til eksempelvis Maria Montessorri og Rudolf Steiner. Fredsundervisningen har likevel visse pedagogiske kjennetegn, ved at den bygger på en idé om menneskeverd og rettferdighet som gjør det kunstig å undervise om og for fred på en autoritær måte. For at dagens unge skal bli forkjempere for ikke-voldelig konfliktløsning og fred i fremtiden, er det nødvendig at de blir utstyrt med kritiske, analytiske egenskaper og med aksept for ulike syn og oppfatninger. Fredsundervisning bør derfor ikke bli "matet til ukritiske elever", eller gi elevene ferdigkonstruerte konklusjoner for en bedre verden. En slik undervisning vil dermed naturlig være preget av likeverd og dialog mellom elever, og mellom elev og lærer. Ved at fredsundervisningen er basert på gjensidig dialog, unngår en også beskyldninger for å være partisk i sin beskrivelse av konflikter.
En av den norske skolens viktigste oppgaver er oppdragelse til demokrati. At fostring av demokratiske verdier står sentralt i skolens mandat bør reflekteres i skolens kultur. Slik skapes en sammenheng mellom liv og lære. På samme måte som det er naturlig å undervise om demokrati i et klasserom der elever har medbestemmelse og demokratiske rettigheter og plikter, er det også naturlig at fredsundervisning er kjennetegnet av et rettferdig, ikke-hierarkisk, og samarbeidende klasserom.
Av denne grunn er de fleste aktivitetene som finnes på denne siden tuftet på den amerikanske pedagogen og filosofen John Dewey’s begrep om ”å lære ved å gjøre”. Dette innebærer at elevene selv oppmuntres til å delta aktivt i undervisningen, i kontrast til den mer tradisjonelle formidlingspedagogikken. Som konsekvens endres lærerrollen og læreren opererer primært som en slags tilrettelegger eller veileder. I aktivitetene stilles elevene overfor problem eller moralske dilemma knyttet til en eller flere av de ulike undervisningskategoriene.
Et viktig poeng er å ta utgangspunkt i elevenes erfaringsverden, og med dette trekke linjer fra mikronivå til makronivå. Fredsundervisning er på sitt beste når den kan trekke linjer fra det lokale til det globale. Målet er å spille på overføringen av kunnskap, ferdigheter og holdninger mellom det personlige nivå og det globale, slik at ikke-voldelig konfliktløsning, dialog og rettferdighet ikke blir redusert til abstrakte begreper. Det er viktig at elever i dagens skole ikke får inntrykk av at voldelige konflikter er noe som skjer ute i verden uten at det er noe vi kan gjøre. For å oppnå fred må man starte med seg selv. Det er derfor naturlig å ta utgangspunkt i klasserommet og elevenes opplevelser rundt temæt (for eksempel mobbing og konflikter), for så å trekke paralleller på det lokale, nasjonale og internasjonale plan.
Gjennom undervisningen vi har holdt i forbindelse med utarbeidelse og kvalitetssikring av disse oppgavene, har vi fått god respons fra elevene angående den pedagogiske utformingen. Under følger sitater fra elever på ulike klassetrinn:
”Jeg synes at rollespill-greia var lærerik. Veldig realistisk!”
| - Elev, 3. klasse Manglerud videregående skole |
”Jeg likte at vi jobba i grupper. At vi hadde litt annerledes undervisning”
| - Elev, 8. klasse Lindeberg ungdomsskole |
”Det har vært gøy og interessant. Morsom måte å lære nyttige ting på. Bedre enn vanlig undervisning. Variasjon gjør at man lærer bedre og nyttige ting”
| - Elev, 2. klasse Manglerud videregående skole |
Vi konkluderer med at fredsundervisning i høy grad bør hvile på en pedagogisk plattform av elevsmedbestemmelse, dialogisk undervisning, aktiv læring og sosial interaktivitet. Fred eller ufred er et element i menneskelig sameksistens og interaksjon, og likeledes må fredsundervisningen ha en sosial profil, der elevene ikke er hindret fra å lære i samhandling med andre.